Reklametalentet fra Bergen/Oslo startet karrieren i Bergen som illustratør og art director i Utetrend, etter å ha matchet med et redaksjonsmedlem på Tinder. Spol frem noen år og vi kan nevne reklamepriser i både inn- og utland, jobber i byråer som Anti, Anorak, og nå, Accenture Song - verdens største tech-baserte reklamebyrå. 

I hjertet av Manhattan jobber hun frem nye reklameideér for brands som Cartier, Nike og Google. Og sist, men ikke minst har hun nylig blitt tildelt en jurymedlem-stilling i Cannes Lions, reklameverdens svar på et verdensmesterskap i kreativitet som går av stabelen på den franske rivieraen i juni hvert år.

Etter en lang høst med dobbel kjeveoperasjon, skilsmisse, boligsalg og magesår, er hun rimelig klar for en rolig jul i New York med besteforeldrene fra Bergen og Golden Retriever-valpen Bernie.

‍Hei Sollin og gratulerer med bursdagen i dag. Vi savner deg! Hvorfor flyttet du til storbyen og hvordan går det med deg der borte?

– Hey, tusen takk og ditto! Jeg tror jeg flyttet til New York fordi det er som Bergen, bare mer. Jeg liker alt som er ekstra. Da jeg var her første gang som tenåring fikk jeg en slags ro jeg aldri har hatt før. Det er mulig det bare er fordi jeg vokste opp med vindu ut mot en trafikkert bilvei, men jeg tror mest det er at jeg får mindre FOMO når det konstant skjer noe. Du kan alltid dra på en ny, like kul fest dagen etter om du ikke orker å dra ut. Det er digg å vite. Kan bekrefte at roen fortsatt består.

Det må være digg, ja. Hvordan ser en typisk dag ut for deg over dammen?

– Jeg har nok aldri levd et liv hvor en “typisk dag” har eksistert, men jeg skal gi et forsøk på å beskrive en slags ærlig rutine: Jeg står opp i 10-tiden, og kjøper en matcha islatte med Bernie, uansett vær. Helst på en ny kafé hver dag, jeg liker variasjon. Så jobber jeg med å komme på kreative idéer enten fra kaféen, hjemmefra, fra kontoret i Wall Street eller fra kontoret i Hudson Yards basert på dagsformen (og hvor utseendemessig korrekt jeg føler meg). Hvis det er en god dag sitter jeg helt til natten, totalt investert i et kreativt prosjekt. Hvis det er en dårlig dag gir jeg opp og drar ut på byen med promotøren min Zeke (kan anbefales hvis du skal til New York og DMen hans er altfor åpen) og prøver å få tilfeldige folk jeg møter ute til å komme på ideer for meg. Det funker av og til.

Du er fortsatt den samme gamle, du <3 Hva er dine favorittsteder når det kommer til shopping i New York? 

‍– Vintagebutikker på Lower East side og i East Village uten navn er de beste. Søk opp Ludlow Coffee Supply og start derfra. Gå mot sør. Alt annet er skamdyrt og kan ikke anbefales, sorry.

Ah, bummer. Hvor går du for å spise, da?

‍– Når det kommer til barer og restauranter har jeg og noen venner en liste som slapper hardt her. Joe’s Pizza er og bra. Men skitten rotte som jeg er, liker jeg faktisk aller, aller best en bagel på den stygge bodegaen ved siden av meg på 83 Stanton Street. Spør om en Godfather 2 fra sandwitchmenyen, men på en bagel med ekstra saus. Funker best tidlig om morgenen når bagelene er varme og myke. Hvis du likevel er der allerede 03:30 funker den OK hvis du ber dem om å varme den litt. 

Haha, notert! Du kan å kle deg, hvordan vil du beskrive din egen stil?

– En 10 år gammel gutt i begravelse x noe underbevisst jeg har fått med meg fra Costume sin fashionweekdekning i 2007 x Killua i HunterxHunter. Jeg vil ikke beskrive stilen min som mitt sterkeste trekk, men jeg har det gøy. Noen dager kjører jeg et tema, for eksempel "søppelsekk”, så matcher jeg alle de svarte søppelsekkene som ligger på gaten i New York. Gøy.

Kreativt, men ikke overraskende. Hvordan kom du frem til den stilen?

‍– Jeg brukte ganske lang tid på å finne en stil. Jeg trodde lenge at “egen stil” var for utspekulerte, kleine folk med moodboards på Pinterest som forhåndsbestemmer seg for hvem de skal være. Jeg har alltid falt for enkeltlooks og har følt at det var vanskelig å definere meg selv på den måten. Men jeg tror at jeg er inne på noe nå. Det skjedde heldigvis naturlig.

Hvilke parfymer går du for i år, da?

– Le Labo og DS&DURGA i SoHo er best. Jeg liker enkle parfymer som frastøter gutter på byen, men som jenter med fine sko på t-banen spør hvor jeg har kjøpt. Akkurat nå bruker jeg en som lukter den gode lukten av asfalt etter det har regnet. Petichor heter den, fra Le Labo. En homage til Bergen og til at verden går dårlig, men kan bli bedre.

Raffinert! DS&DURGA burde være bestselgere på Gimle etter dette intervjuet. Men Bergen sier du, hva er ditt forhold til beste byen?

‍– Jeg ble jo født i Bergen og bodde der til barneskolen, men flyttet til Oslo akkurat lenge nok til at jeg ble mobbet til å bytte dialekt. Flyttet tilbake på ungdomsskolen og føler at jeg er fra Bergen, men tør ikke å si det til folk siden det høres helt useriøst ut å si på østlandsk. 

‍Nå snakker vi. Hva savner du mest, da?
– Gatene rundt Møhlenpris, diverse bybanestopp om natten og lukten når man går hjem til Laksevåg 03:40 i mangel på kollektivtransport. Vet ikke hvorfor jeg savner dette. Det overrasker meg og.

‍Men det overrasker ikke oss som fortsatt bor her. Hva er ditt soundtrack herfra, da?‍

– «Bakgård». av Simon Alejandro, Christoffer Holm Clausen og Sommelier T er et eksempel på musikk jeg setter pris på. Gamle «A-laget»-sanger hvis jeg virkelig er i en mørk, nostalgisk krok. Og så EMIR - fordi han er søt.

‍Blir du fortsatt inspirert av Bergen, eller?‍

– Utadvendtheten og optimismen jeg lærte i Bergen står bak mye av det jeg har fått til, tror jeg. Og at jeg kom meg til New York i det hele tatt. At det liksom ikke er så nøye, og at man bare kan prøve ting man tenker på. Må kanskje legge til at jeg bodde på Laksevåg og Sotra som en disclaimer her. 

‍Denne byen er en talenteksportør uten like. ‍

– Ja, jeg synes Hedda K. Næss er et godt eksempel på det ovenfor. Hun bare startet sitt eget smykkemerke, Who Is She, som nå er i butikker over hele landet og blir brukt av noen av de største profilene i Norge. ‍

Helt til slutt, er det noe vi i Bergen kan lære av New York ?‍

– Ingenting, Bergen er egentlig bedre enn New York på alt, bortsett fra geografi. Eller jo, hvis Bergen hadde et sted som serverer frokostmeny 24 timer i døgnet, hadde det vært fint for oss som står opp sent. Sier ikke at det er økonomisk smart eller at du som potensielt leser dette burde starte det stedet. Kanskje det jeg egentlig mener er at Bergen kan bli bedre på å spise og drikke ute istedenfor å møtes over seig Santa Maria-taco på Bønes hver helg.

Les også postkortet fra Julie Paulsen i Paris.