_{Foto: Ole Kristian Olsen}

Han er introvert, men ekstrovert på egne premisser. For Helge Boge (40), en av Norges mest profilerte DJ-er og det fjerde medlemmet i rapgruppen A-laget, startet det hele på gutterommet på Sandsli. Han har alltid vært «en litt nerdete fyr», en som måtte løpe ut i gangen neste morgen for å se om platespilleren han kjøpte dagen før fortsatt sto der. 

– He-he, ja. Så det må jo ha betydd noe. Jeg betalte 4500 kroner for den platespilleren den gangen, så det var jo litt penger, det, forteller Helge entusiastisk bak solbrillene.

– Konfepenger?

– Nei. De pengene vet jeg faktisk helt hvor jeg fikk fra, for å være ærlig.

‍Ut av karakter

Det er over 15 grader i Bergen dagen vi møter Helge Boge på Dromedar på Regnbueplassen. Som ekte kaffeentusiast takker han høflig nei til tilbudet om cappuchino og går for en nykvernet variant som det tok nøyaktig fem minutter lenger å få på bordet. 

– Skadet av Oslo, vet du. Neida, men jeg har seriøst blitt veldig interessert i de greiene der de siste årene.

Han har headset på hodet, håret i den karakteristiske man-bunnen vi sjelden ser han uten. På anlegget surrer «Face» med BROCKHAMPTON i et litt roligere tempo enn noe Bogen’ ville satt på på klubben. Hjemme, derimot. Vi deler en kjærlighet for D’Angelo. Denne er ikke så langt i fra.

Helge vokste opp i Bergen. Først Bønes, så Sandsli. Men Sandsli ble litt kjedelig etter hvert, spesielt i ungdomstiden; folk skiftet stiler, Helge mente han hadde funnet sin. Så han tok det drastiske valget om å bytte skole til Fyllingsdalen. Der kjente han ingen. Og det var hele poenget.

– Jeg tenkte rett og slett at jeg måtte ha noen nye folk. For et move, tenker jeg nå. Han ler.

– Men der ble jeg altså kjent med en kar som heter Kristian Mørk. Han drev med hip-hop. I dag er han regnskapsføreren min. Men det var altså han som introduserte meg til guttene i A-laget. Petter, eller ja, Store P, gikk faktisk på samme skole, så han møtte jeg allerede på videregående.

En ung og ivrig Helge arvet studiorigget til Mørk, og det endte med at gutta i A-laget tok hele bussturen hjem til gutterommet på Sandsli for å spille inn det første gullet. Når han ikke fordypet seg i musikk hjemme på Sandsli, var han på Apollon og Stress for å utforske vinylplater.

– Og dette var noe jeg aldri tenkte skulle bli noe mer enn en hobby.

Skjebnen ville det annerledes. Spol frem noen år og Leo Ajkic er aktuell med programmet «Kåk» på BTV. Samlet rundt et knøttlite kjøkken ser du Helge og gutta i A-laget henge ut i den ellers store leiligheten Helge disponerte midt på Torgallmenningen. På de fire årene han bodde der hadde han fire forskjellige leietakere, men ingen av dem het Vågard, Petter, Leo eller Girson. Likevel frekventerte de toppleiligheten på Torgallmenningen mest av alle.

– Men helt ærlig. Jeg har alltid tenkt at dere umulig kan ha laget så mye mat som du sa i det klippet?

– Det har du nok veldig rett i. Men det var Vågard sin idé å bare si at vi laget mat sammen når vi hang ut i den leiligheten. Og grunnen til at det ble hos meg var nok at jeg hadde den fineste kåken, og det sier jo litt, innrømmer han og ler igjen.

– Hvordan var livet på den tiden?

– Det må være det gøyeste livet jeg har hatt. Alt begynte å skje, med A-laget og musikken, men jeg tenkte hele tiden på at dette umulig kunne vare, så jeg begynte på BI. Det ble noen skippertak innimellom der, men det gikk seg til. Så ble det flere og flere spillejobber. På det meste spilte jeg fem dager i uken på alt fra Montana, hiphop-klubben som lå i fjerde i Dreams-bygget, Klar Bar, Contra på Hotel Norge, Metro, Silver…. de fleste av disse stedene finnes jo ikke lenger. Men det er utrolig gode minner.

– Det traff jo også med musikken som kom ut på den tiden. Dansbar R&B har jo aldri blitt det samme igjen som det var da. 

– Ja, jeg føler jeg fikk være med på en veldig gøy tid i hip-hop. Det var så mange låter på den tiden som funket på klubb, som var en god blanding av rap og R&B. Når jeg var ute nå for litt siden, spiller de jo disse tingene fremdeles.

– Klubbene spiller jo også fortsatt A-laget.

– Jeg tror vi beholdt mye av mystikken ved å ikke gjøre det så kommersielt. Folk lurer sikkert fortsatt på hva det derre A-laget egentlig var? Men vi var en gjeng som var veldig enige om hva vi likte, og vi var enige om inspirasjonskildene. 

– Sørstatsrap?

– Ja. Og det var ikke så vanlig på den tiden. Det vi hører nå, var ikke kommet på den tiden.

‍– Ironisk at jeg måtte til Oslo for å finne henne

A-laget hadde suksess med Nokke Feita-mixtapene og albumet «Rett Vest». Personlig fikk han stort sett spille der han ville, og kunne leve av musikken, men samtidig kjente den erfarne DJ-en på lysten til å ha flere bein å stå på. Løsningen ble å ferdigstille graden i kulturledelse ved BI i Oslo.

– Når jeg hadde gjort meg ferdig med delen av studiet som var i Bergen, dro jeg til Oslo. Jeg tenkte det kunne hjelpe meg i denne bransjen. Planen om å flytte innebar også å prøve å spille i Oslo.

For å få fortgang på nettverksbyggingen i hovedstaden bestemte han seg for å gjøre noe som var langt utenfor komfortsonen. Der han vanligvis står trygt bak DJ-båsen eller er i følge av et entourage, skulle han nå dra på byen alene om søndagene og treffe rette personer til rette tidspunkt. 

– En veeeeeldig lite typisk ting for meg å gjøre. Men jeg måtte bli kjent med de som var i utelivsbransjen, og det er jo på den dagen man finner de ute. 

I Oslo møtte han også kjæresten Tine, som raskt ble samboer. I dag er de gift med to barn. Nummer to kom for bare noen måneder siden.

– Det er nesten litt ironisk at jeg måtte dra til Oslo for å finne henne, for hun er også bergenser, fra Skjold, faktisk. Jeg kunne aldri gjort det jeg gjør uten henne, hun har heiet på meg fra dag én, reist med meg og skjønner gamet. I tillegg er hun en fantastisk leder for familien vår. Rett og slett en god leder, er hun.

‍– Folk kan være like oppdaterte som meg i dag‍

Tilretteleggingen fra konen har gjort at han kan drive med lidenskapen på fulltid, og den jobben behandler han som en hvilken som helst annen dagjobb. 

– Min arbeidsdag begynner åtte, den. Jeg står opp som en vanlig arbeidsmann og går i studio. Men jeg hadde en periode i Bergen hvor jeg våknet halv seks på ettermiddagen og tenkte jeg måtte ta tak fordi jeg kun levde på nattestid. Men så anbefaler jeg alle å leve litt, du skal ha de periodene og.

Når han ser tilbake på karrieren, er han glad for at han begynte å leke med musikk som barn. Den perioden når du begynner med noe, men ikke tenker over hvorfor du gjør det. Du har det bare gøy med det. Han misunner alle barn som skal gjennom det å finne ut av seg selv og tingene rundt seg. Når du oppdager musikk du liker for første gang.

– Problemet med å bli eldre er at du allerede har hørt en versjon av alt, mens man har ingen referanser i begynnelsen. Jeg skulle ønske jeg kunne nullstille det, for jeg ble helt frelst. Klarte ikke slutte å holde på med det og brukte all tiden jeg hadde. Det var jo også en tid du ikke kunne søke opp tutorials på Youtube, så det ble mye prøving og feiling. I dag kan du jo bare søke opp tutorial på akkurat den delen du lurte på.

Som DJ må du kunne forstå hvorfor folk digger en låt som objektivt sett ikke er den beste. Denne delen av jobben er noe av det han liker best.

– Selv hører jeg mest på house og hip-hop, og jeg skal ikke si at jeg liker alt, men jeg forstår nok hvorfor en låt fungerer. Før hadde man makten til å velge hva folk skulle høre på, men nå er alt tilgjengelig, og man er ikke en gatekeeper som DJ lenger. Folk kan være like oppdatert som meg i dag, man må bare oppsøke det.

– Har du noen låter du alltid vender tilbake til?

– Jeg spiller veldig etter stemningen jeg skal sette. På et rolig sett er D’Angelo alltid med. Noen låter spiller jeg alltid midtveis fordi de er gøye, men jeg vet at ingen har hørt dem. Det er de gøyeste å spille. Men så vet vi jo at store hits alltid fungerer. Men hva som har stått seg de siste årene? Bruno Mars sine låter har jo stått seg. Det er liksom store låter, så han er ofte med i mixen.

En av bransjens beste

– Hva er du mest stolt av i karrieren?

– Jeg er stolt av at jeg ikke har gitt meg. Når jeg tenker meg om, så er problemet i alle kreative bransjer at man ofte tviler på om man kommer til å få ting til. Men når jeg sitter her og blir intervjuet, så tenker jeg at jeg må ha gjort noe riktig. Jeg pleier aldri å gi meg.

Etter en liten pause fant vi Helge lent over en plastkopp ved bordet vårt. Lyden av penger som treffer hardt underlag sier mye om mannen bak solbrillene. Smilet hans er forsiktig. Øynene samvittighetsfulle. 

– Du er en sånn en du også?

– Ja, hva skal man gjøre da? Verden er grusom, spesielt etter man har fått barn. Her for litt siden kom det en dame fra PLAN på døren og snakket om jenter, akkurat når jeg selv ventet en liten jente. Da har jeg ikke sjans, da må jeg støtte. 

Vi er ikke overrasket. Helge Boge har lenge vært kjent for å være en av bransjens beste og snilleste menn. Nå har han bygget seg hus på Os og gjør seg klar for festivalsommeren. I fjor fikk han æren av å avslutte en stor festival utenfor Paris sammen med trommeslager Bård Kolstad. I år går turen til flere av festivalene i landet.

– Så nå fremover blir det å gi ut musikk. Jeg har remixet Store P med «Det kunne begynt å brenne», inspirert av en natt brannalarmen gikk av i huset mitt. Jeg tror det blir en skikkelig bra deep house-remix, så jeg gleder meg til å kjøre båt ute på fjorden med den låten på for fullt. Ellers har jeg jobbet på en 10-20 låter, som jeg slipper etter hvert. Så blir det Balestrand, Ekstremsportveko, bryllup i Oslo….

Det hele startet med hip-hop. Å være tro mot sin egen smak og stil. Der er han fortsatt, bare litt eldre, og med litt høyere vinyl-budsjett. 

– Hvis man prøver å lage musikk for å ikke støte bort noen tror jeg aldri det vil funke. Du må ta sjansen på at det du kicker på selv, er det andre også vil kicke på. Ja, noe vil floppe helt, men bedre det enn at det er en dårlig kopi av noe annet. Du vil heller ha haters, da vet du at du lager noe folk gidder å bry seg om.