Fortellende, mystisk og stemningsfull

Gåte er tilbake i Bergen med det som nesten begynner å bli en årlig begivenhet. Dette er 4. gang siden comeback-konserten på Verftet i 2018 at de har konsert i Bergen, sist i på Røkeriet USF i november i fjor. Forskjellen denne gangen er at de har forflyttet seg fra Verftet til Bergens storstue, Grieghallen. Vi møter vokalist Gunnhild Sundli og gitarist Magnus Børmark i lobbyen på hotellet deres lørdag formiddag før konserten. Etter å ha jaget vekk en hotellmedarbeider som prøver å støvsuge gulvet i lobbyen så klarer vi å sikre oss en plass i et rolig hjørne av hotellrestauranten. Bandet hadde nylig en konsert i operaen i Oslo, og når de nå entrer Grieghallen er det en litt annen versjon av Gåte vi får se. 

- Vi er nå på en litt annen type turné, der vi har en litt mer forestilling, det er mer teater kan du si og en litt annen historie vi forteller. Det er en mer fortellende, mystisk, stemningsfull Gåte enn bare full rocke-Gåte, forteller gitarist Magnus oss.

Etter debutplaten i 2002, så opparbeidet Gåte seg en stor og trofast fanbase, noe det etterlengtede comebacket i 2017 var vitne om. Men etter årets Eurovision deltakelse har det åpnet seg nye dører og bandet har fått nye fans over hele Europa. En sisteplass i Eurovision har historisk betydd en del latterliggjørelse og harselas. Men det virker ikke som om dette har vært tilfelle for Gåte?

- Jeg har faktisk ikke sett noe negativt?” sier Gunnhild litt spørrende.

Kommentarer på Eurovisons og Gåtes egne Youtube videoer forteller den samme historien. Massiv hyllest, og folk som ikke kan fatte at denne låten ikke kom lenger opp. Etter konserten i Bergen skal Gåte spille konserter i Storbritannia, Nederland, Tyskland og Polen. Og nye fans strømmer til etter Eurovision-eventyret.

- Og nå kan endelig den gamle fansen vår som har fått unger ta med dem og vise dem, sier Magnus oppstemt.

I fjor sommer gjorde bandet en stor endring i sammensetningen, da en av bandets to grunnleggere, Sveinung Sundli, bror til vokalist Gunnhild, valgte å forlate bandet før starten av høstens turné. Et overraskende valg for de fleste, spesielt med tanke på at Sveinung var en av de sterkeste pådriverne på at bandet skulle komme sammen igjen, noe de til slutt gjorde i 2017. Etter Sveinungs exit har de fått med seg Wardruna bandmedlem John Stenersen, og det har gitt bandet nye strenger å spille på (pun intended).

- Det har vært veldig godt! sier Magnus. Det er klart at når det er en på arbeidsplassen som ikke trives og har lyst til å gjøre noe annet, så stopper jo ting litt opp. Vi har fått en veldig boost, og alle trives veldig bra. Vi driver jo nå også og lager nye låter, så det er veldig artig.

Da Gåte stoppet i 2005, hadde de gitt ut to plater. Så da de gjorde comeback i 2017, så fikk live-publikummet oppleve de fleste av sine gamle favoritter, i tillegg til noen nye fra albumet “Svevn”, som kom i 2018. Men med flere utgivelser og mange nye låter på repertoaret, så må nødvendigvis noen sanger vike, og det er ikke til å unngå at noen favoritter prioriteres vekk til fordel for nye. Noe denne anmelderen kjente på da vi ikke fikk høre "Margit Hjukse” på Verftet-konserten i 2023. Mens “Margit” er tilbake i Grieghallen, så vi lurer på hvordan det er å skulle prioritere blant det økende sangrepertoaret.

- Vi prøver jo å skape en helhetlig forestillingsopplevelse, mer enn bare en “konsert”, og vi ønsker at publikum skal bli tatt med på en reise, forteller Gunnhild. Når du setter opp en konsert, så trenger du dynamikken i å kunne hente inn forskjellige låter fra forskjellige æraer, som er laget på forskjellige måter, men arrangert annerledes, legger Magnus til.

Se hele intervjuet med Gåte i videospilleren nederst i artikkelen.

Slik var konserten:

Når Gåte beveger seg fra et stappet Røkeriet i Bergen til en sittende forsamling i Grieghallen er det et variert publikum som inntar stolene i Bergens storstue. Det er gamle fans, familier med barn og vikinger!

Lyset senkes og en liten oppdatert Draumefanga-intro er perfekt for å bygge stemningen, og Gunnhilds stemme fyller det store lokalet. Det er bare å omfavne gåsehuden. John Stenersen har glidd naturlig inn i Gåte-verden som om han har vært med fra starten, selv om jeg tidvis tar meg i å savne Sveinungs fele-solo, da spesielt på “Draumefanga” og “Knut Liten”. Nøkkelharpen er et flott instrument, men jeg klarer ikke helt å gi slipp på lyden av hardingfelen i hodet. Men det går fort over, og det er bare å la seg rive med av soundet.

Selv om forestillingen er flyttet til den store scenen i Grieghallen, er det umiskjennelig Gåte vi ser på scenen, energien er absolutt på plass, og det er melodier i kjent drakt fra tidligere konserter. Det føles likevel litt rart å skulle sitte i ro og se på, og det er ikke alle som greier å sitte like stille i stolene sine, og flere av seteradene beveger seg i takt med musikken. Selve showet er ikke så annerledes fra det vi er vant med fra Gåte, men det visuelle er oppdatert med animasjon og silhuetter på lerretet bak bandet, som beveger seg i takt med musikken. Det funker spesielt godt på “Ulveham”, der animasjonene tar oss med gjennom den mørke skogen i noe som må kalles “Ulve-perspektiv”, og det skaper en stemningsfull atmosfære gjennom deres store hit. 

Midtveis i konserten blir det helt stille i salen, (bare avbrutt av en hedning som har glemt å slå av mobiltelefonen sin før konsertstart) når Gunnhild står igjen alene på scenen, finner frem fyrstikker og tenner på to fakler som står på gulvet, og tar oss inn i “Alvorsleiken”. Dynamikken i Gåte live i 2024 er mye det som skiller seg fra det vi fikk se etter comebacket på Verftet i 2018, da det i stor grad var høy energi og rock fra start til mål. Med en akustisk EP og tre nye album på repertoaret, bidrar det at tempo og energi kan varieres litt gjennom det nesten to timer lange showet.

Når konserten nærmer seg slutten har publikum fått nok av å sitte i ro, og blir stående en stund, og en familie med to barn ved siden av oss danser seg gjennom de siste sangene. 

De som ikke har sett Gåte før MGP deltakelsen har garantert fått seg en magisk konsertopplevelse utenom det vanlige, fra ballader som “Alvorsleiken” og “Liti Kjersti”, til Magnus sin ikoniske scenelys-gitarsolo under “Margit Hjukse” og folkefavoritten Ulveham. Hvis jeg skulle få ønske meg noe til en eventuell neste gang, må det være at dersom de fortsetter med større show som Grieghallen og Operaen, at de gjør sceneshowet ennå større. Gåte-universet har så mye mystikk og historie med potensielt enda flere visuelle elementer som kan tas opp på scenen, og ønsker meg at de tenker enda større neste gang. Men jeg er også helt med på rocke-Gåte med full energi i en stappfull stående sal på Røkeriet neste gang også!

Se hele intervjuet med Gåte her: