Bak en beskjeden inngangsdør - i midten av Skostredet - åpenbarer det seg en oase av glamour fra et annet århundre. En opplevelse av at tiden står stille så fort du trer over dørstokken. “You can check in any time you like, but you can never leave”? Vi blir møtt av en blid resepsjonist i en sjøgrønn uniform som matcher omgivelsene. Her blir vi stående og ta inn kvinnefrigjøring, art deco og klassisk, fransk bakgrunnsmusikk. Øynene trekkes mot dekorasjonene i lobbyen: Hvor mange stålamper per kvadratmeter?

 – Jeg tror dønn det er 69 lamper, skyter fotograf Ole Kristian inn.

Hotelldirektør Renate Morild, som kommer løpende fra etasjen over, bekrefter at vi har sett riktig og avslører at det er eierne som har dekorert stedet selv. Lamper og veggtapet er en viktig del av helheten, skjønner vi.

– Er tapetene fra House of Hackney? spør jeg forsiktig.

– Ja, det stemmer. Imponerende du, bekrefter Renate.

– Interiøret skal jo gjenspeile den deilige tiden på tidlig 1900-tallet med liberalismen, det flamboyante og kabaretscenen i Paris. Derfor er det masse lamper, tapet, velour og en aura av mystikk her, forteller hun med entusiasme.

– Morten er en fantastisk fyr

Vi tar runden gjennom lobbyen og ut til kjøkkenet, hvor kjøkkensjef Morten Tungesvik ved Brasserie Chérie, hotellets restaurant, møter oss med et smil. Den erfarne bergenskokken og hans dyktige team kunne nylig hente hjem seks av seks stjerner i Bergens Tidene. “Det er sjeldent alt frister, men slik er det her”, skriver matanmelder Tore Sevheim.

 – Morten er en fantastisk fyr… og vi kjente hverandre faktisk i ungdommen, men så gikk vi hver vår vei. 

De to fulgte hverandre på avstand, men hadde ikke noe kontakt. 

 – Så fikk vi han med på laget i mai, og det har vært et eventyr. Han gjør magi på kjøkkenet, og har en kul og lun holdning til de ansatte. Derfor får han veldig fort respekt. Ikke fordi han er streng, men fordi han er så ærlig og tillitsfull, skryter hun av kollegaen.

Med Morten i spissen serveres det kortreiste delikatesser laget på franske teknikker. Og med julen på trappene, lades det opp til kalkunsesong hos Brasserie Chérie.

At det blir bobler så fort anledningen byr seg, ligger som et stille premiss over det hele. Da er det klart at champagnes dag måtte markeres både i restauranten og på rommene.

 – Da blir det selvsagt litt ekstra bobler på gjestene som spiser hos oss. Vi hadde også champagnehuset Taittinger på besøk med winemakers lunsj. Et fullbooket arrangement, og det er absolutt noe vi skal fortsette med. Arrangementer, og bobler, altså, forteller hun og utdyper:

 – Vi kan også finne på å banke på på rommene i seks-tiden og rope “happy hour, hva vil du ha?”. Vi er til for å overraske, sier den stolte hotelldirektøren med et lurt smil. 

Vi er til for å overraske!

‍Pengene blir i Bergen

Selv har hun bakgrunn fra Radisson Blu og Scandic-kjeden, sist Hotel Norge, men på dette boutiquehotellet, som er heleid av bergenske Cristal Holding, gjøres ting med en vri. Hotellrommene er et resultat av et komplekst renoveringsprosjekt hvor det er bygget gjennom 14 bygg. Flere med utsikt ut mot Skostredet.

– Nesten hvert rom er egen leilighet, så dette er mye mer komplisert enn for et åpningsteam å rulle ut en nyåpning i en hvilken som helst kjede. 

De siste ukene før åpning sto de ansatte i sivil og malte lister, vasket rom og smakte seg gjennom menyene. 

– Men på åpningsdagen 18.september var vi så stolte at vi sprakk. I tillegg kjente jeg på en utrolig lettelse. Skuldrene falt syv hakk.

Hun er tydelig på at målgruppen er bergensere som skal ha en såkalt “staycation” i egen by.

Nå som turistsesongen strekker seg lengre og lengre for hvert år, er det også en del utenlandske gjester som har rukket å bo på Hotel Charmante. Men måneden vi går inn i nå er stort sett lokal. 

– Jeg føler på mange måter at vi gjør mer enn å lage hotell. Vi bygger også en by, og har jo hatt hovedvekt på Skostredet, hvor vår eier, Cristal, allerede har nesten alle restaurantene i gaten. Så pengene som legges igjen her blir i Bergen, konkluderer hun og legger til at hun jobber med å få kulturelle innslag til å slå seg ned på denne kanten av byen.

– Julemarkedet, for eksempel? Hvorfor kan ikke det være på Holbergsallmenningen? Jeg synes det er trist å se på alt som legges ned, derfor håper jeg vi kan være en viktig aktør i bybildet som tilbyr enda flere arbeidsplasser.

‍Trenger ikke kontor‍

Hun fortsetter omvisningen og tar oss med opp på Chambre séparée, som hun foreløpig benytter som kontor. Salongen, som kan bookes til alt fra styremøter til mer private, sosiale sammenkomster, er innredet i dekadent stil, med eikebord, fancy lamper og en utstillingsdukke med siste mote fra 1900-tallet.

– Jeg er alltid på farten, så derfor har jeg ikke fått meg noe kontor. Jeg skal jo være hands on og ute blant gjestene, sier hun lattermildt.

Det nærmer seg tid for turndown serivce, hvor rommene klargjøres for kvelden. Bli derfor ikke overrasket hvis rommet er luftet ut, lysene senket og en liten sjokolade har funnet veien til hodeputen når du vender tilbake fra middag. 

– Dette er noe av det jeg elsker mest, at servicen er så personlig på et boutiquehotell. Ikke bare skal innsjekken være hyggelig, men utsjekken skal være lang og deilig også. 

På veien opp i øverste etasje synker det inn at det vi ser på utsiden av vindusruten fortsatt er Skostredet. Reality check! Vi er fortsatt i Bergen. Fort å glemme seg i disse franske omgivelsene fra en svunnen tid. I toppetasjen viser hun oss Le Studio Chloè, en av hennes personlige favoritter. 

Feminine detaljer og en spenstig fargekombinasjon er det som møter oss når vi kommer innenfor døren. Her sover du godt i kvalitetssenger fra svenske Duxiana, før du gjør deg klar for en ny dag på hotellet med det rare i. 

Vi fortsetter rundturen vår, og besøker nesten alle rommene, som er inndelt i kategoriene; Petit Chambre, Grande Chambre og seks individuelle suiter. Også på de minste rommene finner du fasiliteter som vinkjølesskap, steamer, rike fargetoner, velour og messing.

 – Det er gøy at ingen rom er like, avslører hun.

 – Det er et fantastisk samhold

Prosjektet, som per i dag befinner seg i fase én, er snart på vei inn i en ny fase. I andre fase er håpet å utvide ytterlige. Vi får nyss om noen spennende planer, som ikke kan røpes helt enda.

 – Ja, så det blir spennende å se hva vi får til, sier hun lurt.

Vi har fullført omvisningen og setter oss ned  i restauranten for å fordøye alle inntrykkene. Så legger vi merke til en spennende detalj: Det er medeier Andreas Wassbjer som serverer oss. 

“Alle mann på dekk” er absolutt gjeldende i dette bergenske maskineriet. Plutselig ser du i sidesynet at det er en av servitørene som bærer bagasjen opp på rommet, plutselig er du vitne til en high five mellom rengjøringsansvarlig og kokken. Her kan alt skje, ingen tvil om det.

 – Det er et fantastisk samhold, og det er så mange profesjoner og utdanninger under dette taket. Jeg blir utrolig stolt av å jobbe med en så dyktig gjeng, sier Renate ydmykt.

Internasjonale ambisjoner

Gateløpet domineres allerede av spisestedene til driftsselskapet Cristal. Villani utgjør den italienske drømmen, Taperia den spanske. Visjonen til eierne har hele veien vært å åpne noe fransk. Og det er det ingen tvil om at de har gjort. 

 – Det er flere gjester som har sagt at de ikke har forlatt hotellet før de skulle sjekke ut igjen. Hvorfor gå ut i det sure bergensværet når du har alt du trenger her inne? De føler jo rett og slett at de har kommet til Paris. 

Og vi er enige med gjestene til Renate og gjengen, som allerede inkluderer navn som Trude Drevland, Martha Louise, en haug av bergensere, utenlandske bloggere og nå, også oss i Utetrend. Det er faktisk en hard affære å komme ut igjen i dagslys, etter å ha svirret rundt i 1900-tallets Paris i timesvis. Så vi kunne like gjerne blitt her. Heldigvis er det ikke lange veien til hotellet der det beste fra fortiden får leve videre. Vi kommer garantert tilbake!