I et av byens mest sjarmerende smau, sitter en gjeng fra San Fransisco og diskuterer bergensk gatekunst over nyslipte eikebord.

De fant ikke veien til Steinkjellergaten via Google Maps eller sitt gode rykte, nei, denne kvadruppelen la ut på en gåtur fra Nygårdshøyden, via Bryggen, for å finne stedet der solen fargelagte brosteinen best: Intuisjonen ledet dem til Steinkjellergaten. 

– Vi var nettopp i Oslo, men Bergen tar kaken. For en by og for et sted, erklærer Ron Wong og reisefølget.

‍Tok skjebnen i egne hender 

Vennegjengen fra Silicon Valley har latt seg imponere av den nye satsingen som tar form i de gamle lokalene til Bergen Kaffebrenneri i Steinkjellergaten 2. For inne i det trange, sjelfulle huset som forbinder Sandviken med sentrum, har det skjedd mye på kort tid. Faktisk lukter det nesten nymalt når vi tar turen innom den nyfødte kaféen og blir ønsket velkommen av vertskapet Eivind Øyan Norås og Marita Monsen. Sammen med Tina Monsen og Marius Hylseng, har de to dykket ned i mulighetenes dam og hentet frem et konsept som skal slå et slag for bydelen; forene, inkludere, engasjere, men kanskje også utfordre, skal vi tro de fire gründerne.

– Mye har handlet om å se forbi det umiddelbare og ta skjebnen i egne hender. Her har vi ønsket å skape et sted som kan bli noe for flest mulig. Stedet skal bygges på relasjoner og mennesker, fastslår Eivind.

Med sin lange bakgrunn fra restaurantbransjen, har han selvtilliten som skal til for å gjøre stedet akkurat like nedpå som de selv kan like det, men samtidig holde samme høye kvalitet som forventes av en med bransjebakgrunn fra steder som Lysverket, Colonialen og Marg & Bein. Likevel ble den tidligere restaurantsjefen på Allmuen overrasket da han fikk samboer Marita med på prosjektet. 

– Jeg fikk ideen om stedet i april. Da hadde jeg jobbet i bransjen i 20 år, begynner han.

– Det var kanskje en reaksjon på at jeg akkurat hadde blitt 40 år. Jeg har jo hatt mange ideer opp igjennom, men det var akkurat som at ønsket om å skape noe nytt hadde forsvunnet litt med årene. Men så plutselig i april innså jeg at barna var blitt store nok til at begge gikk i barnehagen, og at kanskje tiden var inne for å skape noe for oss selv som på sikt kan gi masse frihet og glede, både for oss og andre.

Han sto på sin gamle jobb da han fikk øye på Finn-annonsen som skulle endre på alt.

– Jeg så med en gang at dette var lokalet vi hadde lett etter.

Lang bransjeerfaring har gjort det enklere

Visjonen var tydelig. De så etter et lite sted som lå utenfor bykjernen. Og selv om stedet byr på et variert utvalg vin, naturvin og tidvis generøse åpningstider, er ildsjelene tydelige på at det ikke er noe tradisjonell bar vi er på. Dette er en nabolagskafé for alle, enten du bor i et nabolag på andre siden av byen eller lengre oppe i samme gate.

– Vi hadde lyst til å bygge en forankring i et nabolag og en relasjon til de som bor i nærheten. Det skal være et sted man kan bruke i hverdagen, enten man ønsker å ta seg et glass på vei hjem fra jobb, kjøpe en takeaway kaffe, eller å spise en koselig lunsj inne.

– Kjære, kan du lage en wrap med noe fermentert sopp? skyter Marita inn fra siden.

Alle må bidra med sitt. I hvert fall i startfasen. Det er kø inn til kaféen denne mandags formiddagen. 

Marita sjonglerer nyvaskede vinglass og kaffekopper på armen, mens hun lager sin fjerde Cortado på få minutter. Tempoet og pulsen i det lille lokalet er til å ta og føle på. Heldigvis er de godt vant med høyt trykk.

– Det at vi har så lang erfaring fra bransjen har nok hjulpet oss en del, både på leverandørsiden, men også for å føle seg trygg i usikkerheten. På matbiten føler vi oss komfortable med å freestyle. Så hvis vi er tomme for en vare, kan vi alltid tilby noe annet av det vi har liggende. Mat skal det bli, uansett, bedyrer han.

‍– Jeg har satt mine egne spørsmålstegn til hva vin er

Det lille huset er besjelet med både gammelt, nytt og lånt. Noe interiør har de vært heldige å få overta fra gamle Kaffebrenneriet, mens andre ting har de valgt å investere i; som Riedel-glass, induksjonsplate fra Culina og gode kaffeprodukter. Det mest moderne innslaget i det rustikke lokalet er det store vinskapet ved trappeoppgangen. 

Gjenbruk er med på å gi stedet sjel.

– Vi har også kjærlighet for miljøet, så vi har supplert med flere elementer fra BIR sitt gjenbruksmarked her i Bergen. Det er med på å gi stedet enda mer sjel sammen med noen av de dyrere investeringene.

– Av og til er jo kunsten i seg selv å vite hvor man skal legge inn støtet?

– Ja, det har også vært viktig for oss å ikke gape over for mye. Vi tester markedet, og lar de som kommer hit få være med å forme hva vi skal være. Vi føler oss trygge på å leke og freestyle litt. Men det har også vært viktig for oss å ha et verdig alternativ når det gjelder vegetar- og glutenfrie produkter.