På Bergen Kino møttes politikere og kulturaktører til en offentlig diskusjon om hva salg av Bergen Kino kan bety for byens kulturliv.
I gamledager var det bordeller i mange av byggene i Lille Øvregate. I dag domineres et av byens eldste gateløp av kunst og kultur, med innslag av frisørsalonger og privatboliger. Selv om bordellfuksjonen til gaten er avskrevet for lengst, lever kroppspositivismen videre i arbeidet til en av innehaverne av keramikkverkstedet «Råbrent». Birkeland er nemlig allerede kjent for sine gyldne puppesmykker i alle farger og fasonger. Men smykkene, som går under navnet «Positits», måtte etter hvert dele oppmerksomheten med et annet hjerteprosjekt.
– Det hele startet med at jeg lenge hadde fulgt Kine på Instagram, forteller Birkeland om hennes nåværende forretningspartner, som for lengst hadde fanget oppmerksomheten hennes med sine skulpturer, keramikk og heklekunst.
– Så møtte jeg henne på julemarked på Kulturhuset og jeg kjøpte en kopp hun hadde laget. Etter det møtet oppstod samarbeidet vårt, sier Birkeland og ser smilende bort på venninnen.
Tidkrevende kunst
Sammen har de skapt et autentisk verksted med fokus på keramikkurs for de som ønsker å koble ut fra hverdagens kjas og mas og koble på høyre hjernehalvdel. Små kopper, store krus, industrihyller og skulpturer. De lune lokalene er fylt til randen med funksjonelle kunstverk så langt øye kan se. For det er nettopp kunst det er, og en tidkrevende en også.
– De som kommer til oss velger fargene de vil bruke på forhånd, så former de selv, og så gjør vi etterarbeidet, forteller Birkeland og blir supplert av Ulvestad:
– Det er lange prosesser i keramikk. Det skal først tørke i en uke, så skal det brennes, så skal det glasseres og så brennes igjen. Hvert steg inneholder ventetid, så vi pleier å be folk glemme at de har vært her, innrømmer hun og ler.
Det er bedrifter, vennegjenger, men også enkeltpersoner som deltar på kursene hos Råbrent.
– Vi setter opp cirka fire til seks kurs i måneden og så melder folk seg på. Det er utrolig gøy å se de samme folkene komme tilbake på nytt og på nytt, og gjerne tar de med seg noen nye også. Det liker vi, slår Birkeland fast.
Sorgens kapittel
På hver sin måte har de to betydd mye for hverandre. For Birkeland ble det tøffe tak og en altoppslukende sorgprosess da hun mistet sin kjære lillebror for ett år siden, etter et over to år langt kreftforløp. Å finne holdepunkter i hverdagen var viktig for henne, men å klare å dra hele lasset alene føltes umulig. Da samarbeidet med Ulvestad kom til, kjente hun på trygghet og forståelse, men også lettelse. Nå var de to som kunne dele på arbeidsmengden.
– Jeg er så glad jeg hadde Råbrent og Kine i den tiden. Det har vært som en livbøye de siste årene, reflekterer hun.
De to vennene gir hverandre en varm klem.
– På mange måter dro Kine meg litt i gang igjen. Jeg vegret meg fra å forplikte meg til nye kurs og avtaler, men da hadde jeg Kine som steppet inn for meg de gangene jeg måtte prioritere annerledes. Det er ikke sikkert man hadde fått samme forståelsen i en annen jobb.
Ulvestad nikker. Hun hadde på sin kant følt på at det var vanskelig å tilpasse seg arbeidslivet. Etter bacheloren i kunst fra Fakultetet for kunst, musikk og design, bestemte hun seg for å vie mer av tiden til det hun faktisk likte å gjøre. Slik meldte følelsen av utilstrekkelighet seg sjeldnere og sjeldnere.
– Det er mange oppgaver man må gjøre her også, som ikke alltid er like gøy. Men nå vet jeg at jeg gjør det for våre felles mål, slår hun fast.
Julegøy
Nå rigger keramikerne klart til juleåpent, med åpningstider fra siste helgen i november og frem til jul.
– Det blir veldig koselig. Vi har mest fokus på keramikk, men så har vi også spurt venner av oss om de vil selge sine ting her. Så det blir en fin måte for folk å komme inn og se lokalet vårt og hva vi driver med, forteller de.
Planene videre er blant annet å opprette et samarbeid med arkitektstudenter, utvide tilbudet og oppskalere bedriften.
– Planen er at studentene skal hjelpe oss med fleksible løsninger i rommet, så vi får utnyttet mest mulig av lokalet. I tillegg ønsker vi bedre muligheter til å stille ut kunsten vår. For eksempel når vi skal arrangere kunstmarked eller har juleåpent, forteller Ulvestad.