Vi ankommer en stor betongbygning på Nordnes, stedet der kunst og kultur er normen, ikke en bisetning på slutten av et budskjettark. Akustikken vitner om at det er høyt under taket og solide vegger, et fellestrekk bygget har med bedriften vi skal besøke. 

Det dundrer godt i første etasje i det heisen kommer ned. Ut kommer Mons Grimstad, en tredjedel av designstudioet Eminus. Han tar oss med opp i sjette, hvor han og partnerne Max Mauritz og Andreas Jørgensen har sitt studio og verksted.

– Nå er det rett og slett litt kaos her, påpeker bestevennene Max og Mons når vi kommer inn i studio. 

Dype synthlag og bassfrekvenser siger jevnt gjennom rommet og setter soundtrack for kaoset vi har forvillet oss inn i. Her er det nok av ting å se på, ta på; Max og Mons har valgt å flytte på, og bærer noen av klærne fra et klesstativ og over til et annet.

– Det livet her er så fantastisk kaotisk

Blikkfangene i det store rommet konkurrer med hverandre, men det største er muligens den røde motorsykkelen som står og skinner i venstre del av lokalet, omringet av spraybokser, lerret, stativ på stativ med fargerike klær, kontorrekvisita, sykler og symaskiner. Liten skal tvilen være om at det er en kreativ gjeng som holder hus i C.Sundtsgate 55. 

– En ting som skiller meg og Max er at jeg er veldig kaotisk, og det trenger jeg å være for å finne roen. Når jeg har mange prosjekter samtidig klarer jeg å fokusere, innrømmer Mons.

– Hva tror du det skyldes?

– Jeg er oppvokst i et kreativt hjem, og så har jeg også ADHD og lav impulskontroll. Men jeg tror også det er med på å gjøre at dynamikken med meg og Max funker så fint, at han er mer ryddig.

– Ja, det er jeg nok. Så hvis jeg kommer i studio og ikke har noen planer, så bare starter jeg å rydde. Når jeg gjør noe fysisk kommer ting naturlig for meg, skyter Max inn.

– Det livet her er så fantastisk kaotisk. Du blir tatt fra alt du er glad i og får nye ting hele tiden. Ingenting står stille, så jeg tror det er en måte for meg å komme meg videre på. Å prøve å kontrollere alt rundt seg, tror jeg man får lite igjen for, konkluderer Mons.

‍Møttes på ungdomsskolen

De to bestekompisene fra Røyken kommune møttes på ungdomsskolen. Etter hvert som folk fra de ulike skolene i kommunen begynte å møtes på fester, ble de to kjent og knyttet raskt et slitesterkt bånd. På et tidspunkt var de så like at lærerne trodde de var brødre. 

– Noen av dem tror nok det fortsatt, ler de to og viser oss rundt i lokalet. Et klesstativ med custom designede t-skjorter, hettegensere og bukser minner om at de nettopp har gjennomført Bergen Fashion Festival for andre gang, en av de eneste av sitt slag.

Et helt år har de, og samarbeidspartnere bestående av små aktører som alle fokuserer på gjenbruk, jobbet for å få festivalen, som hadde over 200 deltakere, opp og stå. 

– Det gikk over all forventing, og var proft gjennomført på alle måter. Noe av det fineste var å se hvor mye folk koste seg, og at vi klarte å samle masse folk som burde snakke sammen, sier Max og legger til: 

– Første året var i grunn en garasjefest i forhold. I år var vi heldige å få holde arrangementet på Biblioteket, med både bar og godt anlegg.

Viste frem klær for kongen

Festivalens mål er å fremme aktører som driver med redesign, eller på andre måter bidrar til en bærekraftig utvikling. At det dukket opp 100 flere enn forventet var bare en bonus.

– Vi må rette en stor takk til Ingrid på Bergen Offentlige Bibliotek. Hun har lagt til rette og vist en stor interesse for det vi holder på med, sier Max. 

De to tror at det har en ekstra betydning for bergenserne at de er to gutter fra Østlandet som viser vilje til å bidra i en by de selv ikke er oppvokst i. 

– Spesielt når man skaper noe nytt. Målet vårt er jo å gjøre ting folk ikke har sett før, fastslår Mons og forteller at mange vil bruke festivalen som en plattform for å møte andre moteinteresserte og oppdatere seg på hva som rører seg i bransjen, sier Mons.

– Folk sendte meldinger og spurte hva folk skulle ha på seg, og det er jo litt gøy. Det har ikke vært noen plattform i Bergen hvor moteinteresserte kommer for å vise hva de har laget eller hva de er interessert i å gå med, sier Max og blir supplert av Mons:

– Du har Festspillene med sin store catwalk sponset av Equinor, og den er både storslått og bra, den, men det er veldig lite personlig. Da synes jeg heller det er mye gøyere med lokale aktører som har sydd et par år og får muligheten til å vise frem hva de har jobbet med. 

– Men også Festspillene ønsket å representere mannen i gaten, så vi fikk lurt opp et plagg på scenen i år. Så var det ekstra gøy at kongen var der, så kongen har sett plagg fra oss, faktisk, ler Max.

‍Relanserer bedriften

De to slår seg ned ved arbeidspulten, og tar en slurk av hver sin energidrikk. Dagene er lange, lenge måtte de jobbe fulltid på siden for å få bedriften til å gå rundt, men med suksessen etter Bergen Fashion Festival har de fått ny giv til å satse. Nå er de allerede i gang med en rebranding av bedriften, en prosess som skal samle både klesdesign, recycling av klær, foto- og videotjenester under én, kreativ paraply.

– Nå blir vi til Eminus Design Studio. Vi tar jo allerede mye bilder, lager promovideoer og musikkvideoer, men driver også med workshops, foredrag og klesdesign. Målet er også å videreutvikle konseptet og leie ut studio vårt, røper de.

Eminus ble startet av Mons og Andreas. Av de tre som i dag driver Eminus, er det hovedsakelig Andreas som setter den kreative galskapen i system. 

– Ja, han er utrolig flink med kontoer, bilag og regnskap, samtidig som han er veldig kreativ, sier Mons og viser frem en jeans med et kult lappemønster, designet av Andreas.

Max på sin side var opprinnelig elektriker, og hadde jobbet seg opp til en godt betalt prosjektlederstilling i Oslo. Men i april i 2022, fant han ut at det var på tide å ta nye steg i karrieren. Han visste ikke hva han ville, men han visste at det måtte skje en forandring. En telefon fra kompisen i Bergen førte til at livet tok en ny og spennende retning.

– Da var jeg lei, ass. Så da Mons ringte og spurte om jeg ville bli med og jobbe kreativt sammen med han og Andreas i Bergen, føltes det helt riktig. 

Nå har han hatt to års pause fra elektrikeryrket, men da tilbudet om en ny stilling dukket opp, måtte han takke ja. 

– Så nå har jeg fått meg en ny jobb som elektrorådgiver for elektrikere, sier Max med et varmt smil. 

En tørst bransje

De to er enige om at det har vært mangelfull informasjon tilgjengelig om miljøskadene fast fashion og forbrukervaner bidrar til hvis man ikke handler bevisst. Dette har motivert gjengen i Eminus til å delta i panelsamtaler, skolebesøk og kurs for barn og unge som ønsker å lære seg å sy, eller hvordan de selv kan bidra. Nylig fikk de på plass et samarbeid med Klimaetaten, som førte med seg enda flere skolebesøk. 

– Det var lite om bærekraft og miljøskader i læreplanene da vi gikk på skolen, og hadde vi lært om det tidligere hadde det vært enklere å gjøre en forskjell, erklærer Mons og tilføyer:

– Hvis du spør hvor mange liter vann det tar å lage en bukse, så vet ikke folk det. Svaret er at det tar flere tusen liter.

Moteindustrien er en tørst bransje. Ifølge tall fra FN går det med 7500 liter vann for å lage et par jeans. Samme industri står også for forbruket av hele 93 milliarder kubikkmeter vann årlig, et forbruk som kunne dekket behovet til fem millioner mennesker. I tillegg dumpes mengder mikrofiber tilsvarende tre millioner fat olje. Disse tallene bekymrer de to klesgründerne, men de mister ikke motet av den grunn. Som forbruker har du en enorm påvirkningskraft, gjentar de to gjennom hele intervjuet. 

– Og det tror jeg fort kan glemmes hos den yngre generasjonen. Det er snakk om utslippene til privatfly, og hvordan de store oljeselskapene forurenser. Da mister man håpet for hva “lille meg” kan bidra med, sier Mons og blir alvorlig. 

‍– Vi stemmer med sedlene våre

“Follow the money”. Der man legger igjen penger, tvinger man bedriftene til å følge etter. Når det legges penger i gjenbruk, er det flere som vil, og kan, drive med det. 

– Vi stemmer med sedlene våre, og aktørene følger pengestrømmen. Derfor må det skje noe politisk, slik at det lønner seg for bedrifter å drive med gjenbruk. Det gjør det ikke i dag med tanke på momsen man må betale for å gi bort overskuddet sitt, slår Mons fast.

– Men er det for mye å forlange at alle skal kjøpe brukt?

– Jeg vet hvor mye endorfiner man kan få av å kjøpe noe nytt, men det er viktig at vi som enkeltmennesker er villige til å ofre litt for planetens beste. 

– Girson er uendelig flink med unge

De har gått klesindustrien etter i sømmene og opparbeidet seg et stort kontaktnett i klesindustrien på Vestlandet. At de nå kan videreformidle kunnskapen de har tilegnet seg til yngre generasjoner, er en av de viktigste hjørnesteinene i bedriften.

– Skolebesøkene er noe av det gøyeste vi holder på med, og det har vært ekstra gøy at flere unge gutter ikke har hatt lyst til å ta friminutt, fordi de heller har villet sitte inne og sy, røper Mons entusiastisk.

Stiftelsen «FEMTI-71», som har et bredt tilbud av aktiviteter og preventive tiltak for unge, har vært en viktig samarbeidspartner for dem. De roser grunnlegger Girson Dias for den utrettelige innsatsen han har lagt ned i å bekjempe forskjeller, utenforskap og å samle ungdommer rundt positive aktiviteter.

– Girson er uendelig flink med unge. Han har et positivt og klart syn for fremtiden til ungdommen, og har skjønt at om du skal gjøre en forskjell, så må du starte tidlig. Man må gi de et tilbud, plukke opp dem som sliter, gi de noen interesser. For eksempel få de til å lage noe og føle mestring. Det er snakk om å spare millioner på lang sikt, så dette er et samarbeid vi har mange planer for fremover, røper Mons og får støtte fra Max:

– At vi kan bidra med et kulturtilbud i hans regi er så fett. Vi er veldig stolte over å jobbe med han, bedyrer han.

Ekte gjenkjenner ekte

Nå håper de flere får øynene opp for gjenbruk og potensialene som ligger i lokale samarbeid. 

– Vi har sett mye utvikling på de seks årene vi har vært her. Det var ikke mange vintagebutikker da vi kom, men nå er det det. Nå gjelder det bare å få på plass lovverk som legger til rette for det, slår Mons fast og ser bort på Max.

– V06, Uff, Vitti Vintage, Öy, Filix og Oleana er alle eksempler på butikker og tiltak som funker, så de anbefaler jeg å sjekke ut, supplerer Max.

Det er ingen tvil om at de to har en indre drivkraft. At andre anerkjenner nettopp det betyr mye for dem.

– Det er noe med en god, ærlig innsats. Folk legger merke til ting som er gjort med ærlige intensjoner, og de ser hvis du faktisk bryr deg om noe, avslutter Mons.

Saken ble først publisert 16.desember.